Hvorfor kalibrere K-faktoren i beregninger av bøyning i platemetall?
K-faktoren er en uavhengig verdi som beskriver hvordan en bøyning i tynne metallplater bøyes/utbrettes under et bredt utvalg av geometriske parametere. Det er også en uavhengig verdi som brukes til å beregne bøye kompensasjon (BA) under mange ulike forhold, som materialetykkelse, bøy radius/bøy vinkel, osv. Figur 4 og 5 gir en dypere forståelse av den detaljerte definisjonen av K-faktoren.
Innenfor materialets tykkelse i en platekomponent finnes det et nøytralt lag eller aksen. Dette nøytrale laget, som befinner seg i bøyesonen, verken strekkes eller komprimeres. Dette er det eneste området i platen som ikke deformeres under bøyeprosessen. Dette er illustrert i figur 4 og 5 som grensen mellom de rosa og blå områdene. Under bøyeprosessen komprimeres det rosa området, mens det blå området strekkes. Hvis det nøytrale laget ikke deformeres, er lengden til buen i det nøytrale laget i bøyesonen den samme både i bøyd og utbrettet tilstand. Derfor skal BA (bøyeutjevning) være lik lengden til buen i det nøytrale laget i bøyesonen til platekomponenten. Denne buen er vist i grønt i figur 4. Plasseringen av det nøytrale laget avhenger av spesifikke materialeegenskaper, for eksempel seighet. Anta at det nøytrale laget befinner seg i en avstand "t" fra overflaten, noe som betyr at dybden t måles fra overflaten av platekomponenten inn i platetykkelsen. Dermed kan radiusen til buen i det nøytrale laget uttrykkes som (R + t). Ved hjelp av dette uttrykket og bøyevinkelen, kan lengden til buen i det nøytrale laget (BA) uttrykkes som:
BA = Pi**(R+T)A/180
For å forenkle definisjonen av nøytralplanet for plate og samtidig ta hensyn til at den skal gjelde for alle materialtykkelser, innføres begrepet K-faktor. Den spesifikke definisjonen er: K-faktor er forholdet mellom tykkelsen på nøytralplanet for platematerialet til den totale tykkelsen på platedelen, det vil si:
K = t/T
Derfor vil verdien av K alltid ligge mellom 0 og 1. En K-faktor på 0,25 betyr at nøytralplanet ligger ved 25 % av tykkelsen på platematerialet til delen. Tilsvarende betyr en verdi på 0,5 at nøytralplanet ligger ved 50 % av totaltykkelsen, og så videre. Ved å kombinere de to nevnte ligningene, kan vi få følgende ligning (8):
BA = Pi(R+K*T)A/180 (8)
Flere av disse verdiene, som A, R og T, er bestemt av den faktiske geometrien. Så tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Hvor kommer K-faktoren fra? Igjen kommer svaret fra de samme gamle kildene: leverandører av platematerialer, testdata, erfaring, håndbøker og så videre. I noen tilfeller kan imidlertid den gitte verdien ikke være den opplagte K, og den er heller ikke nødvendigvis fullstendig uttrykt i form av ligning (8). Uansett, selv om uttrykket ikke er helt likt, kan vi alltid finne en sammenheng mellom dem.
I prosessen med beregning av bøyning av plate, justerer vi ofte K-faktoren. Hvorfor må vi justere K-faktoren? Fordi ikke-90 graders bøyetrekking i SW bare kan beregnes ved å angi flere trekkverdier, noe som er svært tungvint. For å unngå tekniske ikke-90 graders bøyetrekkverdier, brukes K-faktoren i stedet. Hvordan kan vi deretter nøyaktig bestemme K-faktoren for ulike platetykkelser? Dette krever justering. Nedenstående analyse viser hvordan man skal justere:
1. Første steg er å bestemme den faktiske verdien som må trekkes fra for ulike platetykkelser. For eksempel er verdien trukket fra ved 6-gangs knivoperasjon for en 1,5 mm tykk jernplate 2,5 mm.
2. Andre trinn er å debugge K i SW. Når du tegner plate, sett alltid indre radius (R) til 0,1 under debugging. Siden K-verdien varierer med forskjellig indre R, må du være oppmerksom på dette. Derfor sett enhetlig indre R til 0,1 under debugging. Noen spør da: Hvis indre R etterpå ikke er 0,1, blir det da unyttig? I slike tilfeller må du endre den til 0,1 og brette ut.
3. I tredje steg for debugging bøyes en 10*10 plate med tykkelse 1,5 i SW med en R på 0,1 i en vinkel på 90 grader. Bøygefradraget settes til 2,5, og det resulterende utbrettede målet blir 17,5 mm.
4. Fjerde trinn er å endre bøygefradrag til K-faktor. Sett først en tilnærmet verdi, for eksempel 0,3. Det utbrettede formatet blir definitivt ikke 17,5. Prøv deretter med ny K-verdi helt til resultatet blir 17,5. På denne måten justeres K-verdien til 0,23, som gir nøyaktig riktig utbrettet mål på 17,5 mm.
5. Og slik videre, kan du debugge ulike numeriske statistikktabeller.
