Faktorer som bestemmer bøyeradius i platearbeid: En omfattende teknisk veiledning
Bøyeradius er en kritisk parameter i platebehandling, og påvirker delens styrke, utseende og produksjonsmuligheter. Å velge riktig bøyeradius sikrer strukturell integritet og unngår samtidig feil som sprekker eller deformasjon. Dette dokumentet utforsker de viktigste faktorene som påvirker bøyeradius i plate og gir beste praksis for optimale bøyeoperasjoner.
Definisjon av bøyingsradius
Bøyeradius refererer til den indre radiusen i et bøyet plateavsnitt. Den måles fra den indre kurven av bøyen til midtlinjen i materialtykkelsen.
Sker bøye (liten radius): Nesten null radius, krever vanligvis spesialverktøy.
Standard bøye (moderat radius): Vanlig i de fleste applikasjoner.
Stor radiusbøy: Brukes til estetiske eller strukturelle formål.
Nøkkelfaktorer som påvirker bøyeradius
1. materialeegenskaper
a) Materialtype
Forskjellige metaller har ulike seghets- og strekkegenskaper:
Aluminium: Mer seigt, tillater strammere bøyer.
Rustfritt stål: Hartere, krever større bøyeradier for å unngå sprekker.
Sølvstål: Moderat bøyebarhet, mye brukt i standardapplikasjoner.
Kobber og messing: Svært seige, egnet for små radier.
b) Materialtykkelse (T)
Generell regel: Minimum bøyeradius ≈ 1×T (for myke materialer) til 2×T (for hartere materialer).
Døme:
2 mm aluminium → Minimum radius = 2 mm (1×T).
2 mm rustfritt stål → Minimum radius = 4 mm (2×T).
c) Kornretning (anisotropi)
Bøying parallelt med kornet øker faren for sprekkdannelse.
Bøying vinkelrett på kornet tillater mindre radiuser.
2. Verktøy- og maskinkapasitet
a) Valg av stans og matrise
Smalere V-matrisedybder tillater skarpere bøyer, men øker nødvendig tonnasje.
Større matriser produserer større radiuser, men reduserer spenningen i materialet.
b) Tonnasje på bøyepress
Maskiner med høyere tonnasje kan oppnå strammere bøyer i tykkere materialer.
Utilstrekkelig tonnasje fører til ufullstendige bøyer eller fjæring.
c) Verktøyets materiale og slitasje
Slitte eller skadde støpter øker risikoen for overfladefeil.
Herdete stålverktøy beholder nøyaktigheten over lang tids bruk.
3. Bøymetode
Luftbøying: Bruker en mindre pust-radius, noe som resulterer i en naturlig bøyeradius basert på materialets elastisitet.
Bunnforming / mynting: Presser materialet inn i støpet, og danner en mer nøyaktig radius, men krever høyere tonnasje.
Rullbøying: Brukes for store radiuser (f.eks. sylindre).
4. Bøylvinkel og fjæreeffekt
Tettere svinger (smale vinkler) krever mindre radier, men kan øke fjæring.
Fjæring må tas hensyn til i CNC-programmering.
5. Overflatebehandling og maling
Malt eller overflatebehandlede plater kan sprekke hvis de bøyes for skarpt.
Forbehandlinger (f.eks. gløding) kan forbedre formbarheten.
Beregning av minimum bøyeradius
1. Empirisk formel
Minimum bøyeradius (R_min) kan estimeres som: Rmin=K×T
Hvor:
K = Materialefaktor (0,5 for mykt aluminium, 2 for rustfritt stål).
T = Materialtykkelse.
2. Bransjestandarder (eksempel på retningslinjer)
| Materiale | Anbefalt minimum bøyeradius |
| Myk aluminium | 0,5× T |
| Søtvrammet stål | 1× T |
| Rostepest | 2× T |
| Kopper | 0,8× T |
Vanlige feil fra feil bøyeradius
Sprekker (utenfor bøy): Skyldes overdreven fortynning.
Rynker (innenfor bøy): Fra for stor radius i tynne plater.
Fjæring: Materialet vender tilbake noe etter bøying, noe som påvirker nøyaktighet.
Overflateskrab: Fra feil valg av verktøy eller smøring.
Anbefalte praksisser for optimal valg av bøyeradius
Sjekk materialedatablader for strekkbarhet og K-faktor verdier.
Bruk riktig verktøy (korrekt V-die bredde, punktradie).
Utfør testbøyer før full produksjon.
Bruk smøring for å redusere friksjon og sprekker.
Vurder etterbehandling (spenningsløsning, avskrapping).
Konklusjon
Bøyeradius i plate er avhengig av materialegenskaper, tykkelse, verktøy og bøyingmetode. Riktig valg sikrer strukturell integritet, minimerer feil og forbedrer produksjonsevne. Ved å følge bransjeretninger og utføre testbøyer kan produsenter optimere bøye prosessene sine for høykvalitets resultater.
